Forbrukeradvokat Anne Mette Hårdnes representerte tre leiere i sak mot Vågå kommune. De tre leietakerne er funksjonshemmede, og har leid bolig i et bofellesskap siden 1992. De har hatt en kontrakt med kommunen hvor det er bestemt at leierne kan sies opp «ved særlege høve», og at kommunen i så fall plikter å «stille anna likeverdig husvere til disposisjon».
I lagmannsretten argumenterte Hårdnes for at oppsigelsen var usaklig og urimelig. I tillegg gjorde hun gjeldende at oppsigelsen strider med FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Lagmannsretten var ikke enig i dette, og ga kommunen medhold i at oppsigelsen var gyldig.
Nå har imidlertid Høyesterett opphevet lagmannsrettens dom. Om lagmannsrettens tolkning av punkt to skriver Høyesterett at «det er ikke gitt at terskelen for «særlege høve», som det heter i leieavtalen, og «saklig grunn», som det heter i husleieloven § 9-5, er den samme». I tillegg skriver de at i lagmannsrettens vurdering av «anna likeverdig husvere» er bare deler av leietakersidens argumentasjon som er trukket inn. De savner også en vurdering av betydningen det vil ha for leietakerene å flytte fra et bofelleskap med fem boliger og fellesrom, til et bofelleskap med tolv boliger uten fellesrom.
Om lagmannsrettens vurdering av anførselen om brudd på FN-konvensjonen skriver Høyesterett at «det er også uheldig at lagmannsretten ikke uttrykkelig har drøftet anførselen om brudd på CRPD artikkel 19. Den korte drøftelsen av spørsmålet om diskriminering – løsrevet fra alle kilder – dekker ikke denne anførselen».
Høyesterett er altså ikke fornøyd med lagmannsrettens begrunnelse av resultatet, og har sendt saken tilbake. Leietakersiden får dekket sakskostnadene for Høyesterett.
Forbrukeradvokaten mener at de funksjonshemmede beboerne, som har hatt et stabilt og velfungerende hjem i 27 år, har et særlig behov for vern.
Du kan lese dommen fra Høyesterett her: Dom (3)
En artikkel om saken finner du her.