Mange har etterhvert opplevd at noen har misbrukt deres kredittkort etter at de har vært på ferie i utlandet. Etter en henvendelse til banken får man som oftest penger tilbake på konto. Stadig flere opplever også at deres elektroniske identitet (som BankID) blir misbrukt. Dette skjer som oftest ikke på ferie, men utføres av profesjonelle eller nærstående som har fått tak i BankID-brikken eller liknende til vedkommende. Selv om det i slike tilfeller kan være snakk om langt større beløp enn ved kredittkortmisbruk, er bankene svært restriktive med å tilbakebetale eller slette kreditten.
Det er to ulike regelsett som regulerer ansvaret etter slikt misbruk, og Forbrukeradvokaten vil gi en kort introduksjon til disse.
«Uautoriserte betalingstransaksjoner» – du betaler en egenandel
Det er finansavtaleloven som har regler om «uautoriserte betalingstransaksjoner», jf. finansavtaleloven § 35. Avgjørende etter bestemmelsen er at det må skje en transaksjon, altså kontantuttak, varekjøp eller overførsel til annen konto. I tillegg må denne være «uautorisert». Dette betyr at den som står o
ppført som eier av kontoen ikke må ha samtykket til at den foretas. Det at det er brukt elektronisk signatur, slik som BankID, er ikke i seg selv nok til å si at transaksjonen er autorisert.
Hvis den som eier kontoen ikke har gitt samtykke til transaksjonen, er den uautorisert.
For de tilfellene av svindel som ansees å stamme fra en «uautorisert betalingstransaksjon», er det i loven inntatt ansvarsbegrensninger for forbrukeren. Det vil si at hvis forbrukeren blir utsatt for svindel, skal han få tilbakeført alt utover en standardisert egenandel på kr.1200. Hvis kunden kan klandres eller har forårsaket svindelen er egenandelen høyere. Reglene er imidlertid uklare, og hvor mye som skal til før man kan klandres for at svindelen har skjedd er usikkert. Til nå har det vært tolket veldig strengt, det vil si at det i dag skal lite til før man må betale en høyere egenandel på kr. 12.000 eller dekke hele tapet selv.
En sak fra Finansklagenemda kan være illustrerende. I saken hadde en bestemor som ikke hadde fysisk mulighet til å handle selv, gitt betalingskort med kode til sitt barnebarn. Dette barnebarnet hadde så misbrukt kort og tilhørende kredittkort som hadde samme kode. Finansklagenemda kom til at bestemoren hadde opptrådt svært klanderverdig og ble idømt ansvar for egenandel på 12 000 kroner.
Lån – du betaler alt eller ingenting
Hvis svindleren har brukt den elektroniske identiteten (slik som BankID) til å ta opp et rent kredittlån har det ikke skjedd noe uttak, varekjøp eller overførsel ut av en konto. Det foreligger da ingen transaksjon, og finansavtaleloven § 35 regulerer derfor ikke dette tilfellet. Det er ingen god grunn til
at slike låneopptak ikke skal dekkes av loven, men regelen stammer fra en tid da elektronisk identitet slik som BankID ikke fantes.
Ved låneopptak er det alminnelig erstatningsrett som gjelder. Spørsmålet som stilles er om man har handlet slik en «alminnelig aktsom person» ville handlet i en tilsvarende situasjon. Hvis svaret er ja, kan ikke banken holde forbrukeren ansvarlig, og man slipper å betale. Hvis svaret derimot er nei, blir man holdt ansvarlig for hele lånebeløpet. Også disse reglene er strengt praktisert, og det er mange som har måttet betale lån de ikke selv har tatt opp, på dette grunnlaget.
En mye omtalt sak fra 2018 avsagt i Sør-Trøndelag tingrett gir et godt bilde på situasjonen. I denne saken hadde mor og datter opprettet bankID for datteren før datteren fylte 18 år. Når datteren var under 18 år hadde moren tilgang til brikke og passord tilhørende bankIDen. Senere, etter at datteren hadde fylt 18 år tok moren opp forbrukslån i datterens navn. Tingretten kom til at datteren var ansvarlig for morens låneopptak og ble dømt til å betale erstatning til banken. Begrunnelsen til domstolen var at datteren skulle endret passordet til bankIDen når hun fylte 18 år. Siden hun ikke hadde gjort det kunne hun klandres for morens misbruk.
Endringer på vei
På grunn av de uklare reglene har flere og flere forsikringsselskaper begynt å tilby rettshjelpsforsikring hvis du er blitt utsatt for svindel gjennom bruk av din elektroniske identitet.
Regjeringen har også sendt ut på høring forslag til ny finansavtalelov der reglene mykes opp noe. Særlig tas det sikte på å justere ned egenandelen og likestille svindel gjennom kredittlån med svindel gjennom «uautoriserte betalingstransaksjoner». Hvis loven blir slik den er foreslått vil dette gi styrket forbrukervern.
Ved spørsmål eller ønske om en vurdering av en svindelsak kan Forbrukeradvokaten kontaktes på post@forbrukeradvokaten.no eller via telefon på 23 20 32 32.