Forbrukeradvokaten kan bistå med å sette opp testamente. Vi kan også representere parter i arvetvister.
Arv etter testament
Forslag til ny arvelov:
22. juni 2018 la regjeringen frem forslag til ny arvelov. I forslaget øker pliktdelen til hvert barn fra en million kr til 25 ganger grunnbeløpet (Pr 1. januar 2018 er G kr 96.883 og grensen er da på drøyt 2,4 millioner kr). Det foreslås at man skal kunne testamentere bort bestemte eiendeler, selv om de er verdt mer en livsarvingens andel av arven. Overskytende må eventuelt betales til boet. Det foreslås også at testamentsvitner ikke trenger å være til stede sammen. For en som sitter i uskifte fjernes forbudet mot å gi bort fast eiendom.
Begrensninger i muligheten til å testamentere
Alle kan lage et testament for å bestemme hva som skal skje med eiendeler etter at man faller bort. Imidlertid har man ikke full frihet til å råde over fordelingen. Testasjonsfriheten er begrenset dersom testator etterlater seg barn og/eller ektefelle. Testamenterer man utover disse begrensninger, regnes testamentet som ugyldig.
Pliktdelsarv til barn og ektefelle
Dersom testator har barn, har barna krav på pliktdelsarv. Testator ikke kan råde over denne delen av arven ved testament. Utgangspunktet etter arveloven er at barnas pliktdel er 2/3 av arven. Dette er uavhengig av antall barn, noe som innebærer at 2/3 av den totale arven fordeles likt mellom alle barna. Imidlertid er denne pliktdelen begrenset oppad til 1 million kr. per barn.
Dersom testator har barn og gjenlevende ektefelle, har ektefellen krav på en minstearv som tilsvarer 4G på dødstidspunktet. Denne minstearven går foran barnas pliktdelsarv og testator kan følgelig heller ikke testamenterer over denne. Det som er igjen av boet etter barn og ektefelle har fått sitt etter loven, kan testator fritt testamentere bort til hvem han vil.
Formelle krav til testamentet
For det første kreves det i utgangspunktet at testator er over 18 år og ikke lider av alvorlig psykiske svekkelser. Testamentet må være gjort skriftlig og underskrevet av testator.
Videre kreves det medvirkning fra to testamentsvitner som testator har godtatt. Vitnene må ha kjennskap til at dokumentet er et testament. I tillegg må vitnene fysisk være til stede sammen når testator undertegner dokumentet. Det kreves også at vitnene underskriver på dokumentet i nærvær av testator.
Videre bør vitnene i påskrift på testamentet opplyse at testator gjorde testamentet av fri vilje og at vedkommende var ved sans og samling. Vitnenes yrke og adresse bør også stå på testamentet under underskriftene. Det anbefales at testamentet dateres.
Det stilles visse krav til hvem som kan være vitner. Vitnene må være over 18 og kan ikke være «sinnssjuke eller i høg grad hemma i sjeleleg utvikling eller i høg grad sjeleleg svekte». Testamentsdisposisjoner til fordel for et testamentsvitne eller fordel for et testamentvitnes ektefelle, slektning i rett opp- eller nedstigende linje eller søsken er ikke gyldig. Det samme gjelder om testamentsdisposisjonen er til fordel for ektemaken til en så nær slektning eller for en like nær slektning til ektemaken til et vitne. En testamentsdisposisjon til fordel for noen som vitnet var et ansettelsesforhold til på testasjonstiden er i utgangspunktet også ugyldig.
Endringer og feil i formkravene
Dersom man ønsker å endre et allerede opprettet testament, må dette gjøres etter de samme formkrav. Dersom man ønsker å trekke tilbake et opprettet testament, må dette destrueres eller tilbakekalles i et nytt testament.
Dersom testamentet ikke oppfyller de ovennevnte formelle krav, regnes testamentet rettslig sett som ugyldig.
Det er lett å gjøre feil når man skal bestemme hva som skal skje etter at man dør. Vi kan bistå deg i prosessen og utarbeider løsninger som passer for deg og dine behov.
Fremtidsfullmakt
Hva er en fremtidsfullmakt?
Dersom du i fremtiden ikke lenger er i stand til å ivareta dine personlige eller økonomiske interesser, kan det være betryggende å vite at du på forhånd har bestemt at en du stoler på skal representere deg etter dine ønsker. En fremtidsfullmakt er et frivillig alternativ til at en offentlig verge får oppgaven. I motsetning til et testament, gjelder fremtidsfullmakten i levende live. Ordningen er særlig aktuelt dersom du i fremtiden skulle bli skadet i en ulykke, bli dement eller får annen sykdom som gjør at du ikke lenger kan uttrykke din mening eller treffe egne avgjørelser.
Hva kan man bestemme i en fremtidsfullmakt?
Fremtidsfullmakten gir deg anledning til på forhånd å bestemme hva du ønsker at skal skje med deg og dine eiendeler og hvem som skal ivareta dine interesser og rettigheter om du på et senere tidspunkt ikke er i stand til det selv. Det er vergemålsloven kapittel 10 som angir den nærmere regulering av fremtidsfullmakter. Her angis blant annet de påkrevde formkrav som rettslig sett gjør fullmakten gyldig, når fullmakten trer i kraft samt hvem som kan være fullmektig. Dersom du ønsker kontroll over egne forhold i en potensiell fremtid der du selv ikke er i stand til å treffe egne avgjørelser, hjelper vi deg med opprettelse av fremtidsfullmakt.
Arv uten testament
Barns arverett
Arveloven bestemmer hvordan arven skal fordeles hvis det ikke settes opp testament. Utgangspunktet er at arv først går til avdødes barn (livsarvinger) i rett nedstigende linje, eventuelt deres livsarvinger igjen dersom nærmeste livsarving er død. Hvis avdøde samtidig etterlater seg ektefelle, arver ektefellen ¼ av hva avdøde etterlater seg, dog ikke mindre enn verdier tilsvarende fire ganger folketrygdens grunnbeløp.
Hvem arver hvis man ikke har barn?
Dersom avdøde ikke etterlater seg livsarvinger, går arven til foreldre eller livsarvinger av foreldrene. Etterlater avdøde seg ektefelle, arver ektefellen halvparten av hva avdøde etterlater seg, likevel minst seks ganger grunnbeløpet i Folketrygden. Er det ikke arvinger som nevnt foran, går arven til avdødes besteforeldre eller livsarving etter besteforeldrene, dog ikke lenger enn til barnebarn av foreldrene, eller mao. fetter/kusine. Barn av disse igjen har dermed ikke arverett. Dersom avdøde etterlater seg ektefelle i disse tilfeller, arver ektefellen alt.
Hva er uskifte?
Ektefelle og i noen tilfeller samboer har rett til å sitte i uskifte. Dette betyr at ektefellen eller samboeren med noen begrensninger, disponerer avdøde ektefelles og egne eiendeler som sitt eget så lenge de lever. Det er visse restriksjoner på hvem gjenlevende ektefelle/samboer har rett til å sitte i uskifte i forhold til, og det er også visse begrensninger i den gjenlevendes adgang til å disponere over eiendelene.